Bli flink med sink
Å bytte offeranoder regelmessig er en billig forsikring mot dyre skader.
Sinkanoder kalles de på folkemunne, og det er jo ikke så rart all den tid de helst skal inneholde 99,99 prosent sink. Offeranoder er kanskje en riktigere betegnelse allikevel, for hele poenget med disse små sølvklumpene er at de skal spises opp. Er man flink med sink så får propell, drev, trimflaps, ror, skroggjennomføringer, baugpropell, motor og gir være i fred fra glupsk strømtæring, men allikevel er mange litt gniene når det kommer til akkurat denne delen av vårpussen.
Gullstandarden
Grunnen til vi bruker sink på metall som er i kontakt med vann er galvanisk korrosjon. Fordi ulike typer metaller har ulikt spenningsnivå vil alltid en liten mengde strøm bevege seg fra et metall til et annet om det finnes en forbindelse. Det edleste metallet vil alltid vinne, og det minst edle vil bli spist opp. Gull står på toppen, og sink er på bunnen. Syrefast stål er like bak gull, men kombineres eksempelvis rør eller kraner med syrefast og messing er man brått like langt. Den lave spenningen i sink gjør derfor at anodene ofres, og har de riktig legering vil tæringen bli synlig raskt.
Halvveis holder
Mange tror nok at en skikkelig effektiv sink vil holde seg like fin i mange år, men dette er en misforståelse. Den skal bli oppspist, og skjer ikke dette holder sinken for dårlig kvalitet. En tommelfingerregel er å bytte offeranoder når cirka halvparten av sinken er spist opp. Noen bytter uansett årlig, men varer den for lenge er altså noe galt. Husk at også motoren din skal ha sink, om det er en påhenger eller en større innenbordsmotor. Ofte er det flere punkter med spesialsink som skrus fast i blokka, eller festes på overflaten utvendig. Gjør deg kjent med hvor de står, og typebetegnelse, så slipper du ubehagelige overraskelser
Se vårt utvalg av motorsink
Se på fargen
Også propellaksler bør ha sink på seg, for de fleste propeller i dag er av messing. Det er som kjent en blanding av kobber og sink – og har man ikke anoder vil sinken i propellen ofres. Da kan propellen bli rød, og i verste fall bli ødelagt da kobber alene er dårlig egnet for tung, mekanisk belastning.
Mange har tro på å jorde alle skroggjennomføringer og andre metalliske kontaktpunkter i et forsøk på å motvirke tæringen. Ikke alt er like effektivt eller hensiktsmessig, for feilkildene kan fort bli mange.
Landstrøm som lugger
Det som kan ha en positiv funksjon er å jorde alle skroggjennomføringer til én stor sink som monteres under vannlinjen, for eksempel på akterspeilet. Det er billigere med én stor på flere kilo, enn mange små – og da har man god kontroll. En like praktisk løsning, for å slippe frykten for at skroggjennomføringer spises opp, er å bytte til kompositt. Det må også understrekes at hyppig bruk av landstrøm erfaringsmessig kan øke forbruket av sink ganske mye. Stadig flere velger å installere en galvanisk isolator som sperrer for mye av den galvaniske spenningen, og det kan være fornuftig om man har mye elektronikk som krever landstrøm i båten.
